We're only in it for Iver?

Jeg fant dette bildet av Frank Zappas band, Mothers, anno ca 1969. Håndgestene kan ikke taes feil av, dette er jo Iver-grepet! Hva er sammenhengen her? Har kanskje Mothers of invention deltatt på en sommerskole i Minkowskigeometri under Summer of love? Eller er det kanskje slik at Iver har plukket det opp fra Zappa? I sin ungdom har han kanskje frekventert undergrunnsklubbene i California, med langt, fettete hår og fargesprakende klær?

Ivrig Zappablogger oppdager klassisk Stravinskytema i tenåringspreget Doo-Woop-hyllest!

Frank Zappa gav i 1968 ut albumet Cruising with Ruben & the Jets, en hyllest til, og parodi på, doo-woop musikken som hadde vært populær blant amerikanske tenåringer noen år tidligere. Dette ablumet oppnådde av alle ting å bli spilt på radio, fordi navnet til Frank og Mothers ikke var tydelig synlige på omslaget. DJ'ene trodde de spilte musikk av et reellt doo-wop-band; "Ruben and the jets". (Så snart de fikk greie på hvem det var som stod bak, sluttet de å spille albumet). Zappa vokste opp med og var inspirert av, doo-wop-musikk, men også komponister som Varèse, Webern, Bartók og Igor Stravinsky. I dag la jeg for første gang merke til at Zappa hadde bakt inn et leitmotiv fra Stravinskys Rite of spring (en truseløs oppføring fra balletten kan sees her), i låta "Fountain of love" fra Cruising. I refrenget kan man høre, i beste beach-boys stil, korguttene nynne åpningsstrofene på Adoration of the Earth. Det gjorde et voldsomt inntrykk på meg å høre hvordan Zappa hadde lagt inn en hyllest til Igor her, i en "Kjærlighets"-ballade med en så til de grader smørflåsete tekst:

It was september, the leaves were gold
Thats when our hearts knew that story untold
We were young lovers, strolling near
The fountain of love, fountain of love.

Dette var utvilsomt ukens høydepunkt. Jeg har nå fått enda større respekt for helten min, og en (for ikke å si to!) av mine yndlingssanger har fått en helt ny dimensjon.

"Mye" Zappa

Jeg er svært glad i musikken til Frank Zappa, han har vært en favoritt i mange år nå. Frank var som kjent en veldig produktiv artist, han ga ut 57 album mens han levde, og 18 har blitt sluppet etter hans død. I tillegg finnes det en haug bootlegs (Zappa skal være den nest mest bootleggede artisten i historien, etter B.Dylan) og det å skaffe seg en komplett samling må sees på som "vanskelig". Jeg har nå skaffet meg en slik mengde med Zappamusikk på min jobb-PC at jeg kan høre kun Zappa i over tre døgn kontinuerlig (73 timer, 29 minutter og 19 sekunder for å være nøyaktig), uten å høre det samme sporet to ganger.

Musikkanmeldelse: Bab hears Zappa

Frank Zappa er kjent som en av de viktigste og mest inflytelsesrike musikerne i musikkhistorien generelt, og i mitt liv spesielt. Bedrøveligvis døde han mens jeg ennå var ung, så jeg har aldri, og kommer aldri, til å få oppleve min helt live. Torsdag 18. mai kom hans sønn Dweezil (oppkalt etter hans mors inngrodde negl) til Oslo med band, og jeg var på plass. Ett fullsatt sentrum scene fikk ett vannvittig tre og en halv times show, som tok pusten fra meg. Dette var unektelig en av de absolutt største konsertopplevelser jeg har hatt. Av høydepunkter må nevnes:

• At åpningslåta var den temmelig syke "Help I'm a rock!" fra Freak Out. (I don't want to be a rock. I think I rather be a police officer. Help I'm a cop!)
• Dweezils holdning konserten igjennom. Rolig og selvsikker, og med et smil om munnen minnet han mye om sin far, og med soloen på Inca Roads viste han at om han ikke er DEN zappa, er det ingen tvil om at han har arvet store gaver fra sin far.
• Når Terry Bozzio på over 50 år entrer scenen i helsetrøye og med piercete brystvorter, og går amok på trommesettet mens han synger "I'm so cute".
• Steve Vai's gitarkunster. Særlig var gitarduellen med Dweezil under Montana orgasmisk.
• Napoleon Murphy Brock. Tidenes tøffeste svarte mann.
• Når Dweezil takket publikum for fremøte og han ble så rørt at han nesten gråt.

For å sitere en konsertanmelder tilstede i salen: "Vi skriver bare mai, men årets musikalske begivenhet i hovedstaden har nå definitivt funnet sted."