Egil fanger laks

Egil var og fiska laks i går. Han fanga en på 6.1 kg, jeg synes det kvalifiserer til en "rugg". Fisken blei tatt på "ei sild".

Tog-audiens

Denne helga blir jeg beæret med besøk av selveste TOGET! Det er få forunt en slik ære, og jeg planlegger å ta han med ut for å vise han fram. Toget kjører til Trondheim for å hente tingene sine som han har oppbevart hos meg, og jeg benytter muligheten til samvær med han. Han skal være hos meg fra fredag til søndag

Ølsmell i nederland

Jeg er i Nederland, og vandra rundt i Alkmaar. Fant et sted som så trivelig ut og svirra inn. Fikk tydelig rare blikk ettersom jeg, i motsetning til mesteparten av rockepublikum, var ikledd dressjakke. Men jeg bestilte øl og starta og småskravle, så tonen blei fort bra. Etterhvert spørte jeg sidemann hva han drakk: jo, det var nå en syd-hollandsk pilsner. Jeg tenkte jeg kunne gjøre meg populær ved å prøve denne, og samtidig skaffe Sletten en kork, så jeg bestilte "I'm having what he's having". Desverre var jeg kresen nok til å spørre om glass, og da tilta det helt for hollenderen ved min side; han brølte ut:" You are spilling your beer into a.... THING!". Å helle ølen i glass var tydeligvis helligbrøde. Jeg greide å ro meg unna med at jeg var norsk og ikke kulturelt integrert i hollandsk ølkultur, og fikk etterhvert gehør for dette. Når jeg skjønte at jeg slapp juling, dro jeg.

Med skråblikk på Carl Orff

I gamle dager lo vi godt av denne filmen. Her kommer en ny og artig en i samme "ånd". Jeg liker begge godt.

Burma

Her kommer det litt flere nyheter fra ASIA. Hadde en fridag mellom jobb i Bangladesh og Thailand så dristet meg til en dagstur til Burma. Det gikk overraskende greit å få seg visum på dagen på Myanmars ambassade i Bangkok (1260 THB=241 kr) , og dra dagen etter med AirAsia (1000 kr t/r) . Fyller ut et par skjemaer med to passbilder + møter opp på ambassaden kl 8 (står i kø til 9), og henter passet med visum mellom kl 1530-1630. Fikk ikke sett hele landet på en dag, men Yangon. Så kun et par andre turister i gatene der så det var behagelig. Det var derfor heller ikke mye tigging . Kun en munk som ville ha 20 dollar til en ny kappe. Det finnes ingen ATMs og mobildekning i landet men det gikk ganske greit. Du må derfor ta med en del dollar. Disse kan veksles til lokal valuta (kyat) men avhegnig av HVOR MYE du vil veksle og HVOR du veksler så får du forskjellig beløp KYAT tilbake. Du får 1000 ganger mer kyat tilbake hvis du veksler på markedet i byen enn på fks flyplass (offisiell kurs). Folk er også veldig opptatt av at dollarsedlene skal være helt nye - dersom det er en liten brett så kan du glemme det. Ganske merklig. Durian var veldig populært der. Det var renere og penere der enn i Dhaka. Det var vanskelig å finne øl der, men smakte på Myanmarøl på flyplass som var god. Det var satans varmt, og nesten ingen plasser med aircondition. Et par vestlige "donuts" restauranter hadde aircondition. Har lagt ut noen BILDER på facebook.

I kina spiser de ikke hund

..men mye annet rart. Som PRS annonserte for noen dager siden, så kommer reisebrevet som dere alle har ventet på. Etter landing kl 7 hadde jeg dårlig tid for å rekke foredraget kl 9 på Beijing International Congress Center. Var rask ut av flyplassen med bare håndbagasje og fikk kjapt en taxi som råkjørte til tross for masse kø, men kl 9:00 var jeg faktisk fremme, men ved China International Congress Center, altså feil konferanse-senter. Dette skjønte jeg ikke før jeg hadde prøvd å komme meg inn på China ICC via alle innganger men blitt stoppet av politiet. Etter oppklaring vha en lokal som faktisk kunne engelsk så ble jeg eskortert til Beijing ICC på motorsykkel av politiet, men med for sen ankomst.
  Det første jeg gjorde etter konferansen var over var å lete etter durian, og det tok ikke lang tid,  de hadde det på supermarkedet like ved hotellet. Dagen etterpå startet med å bli rundlurt av noen svindlere som spilte at de var nyrike kinesere som brukte 2 timer på å vise meg rundt før de skulle ha meg til å betale 3000kr for te, noe som førte til dårlig stemning da jeg nektet. Endte med at jeg betalte dem 600kr for å slippe unna, de var 2+5 stk og jeg alene på et ukjent sted så jeg tenker det var greit nok. Sperret kortet like etterpå og hadde ikke så mye cash for de siste to dagene, men fant ut hvor billig man kan leve der. Ved å ta kollektiv transport, buss og harde pruterunder fikk jeg en dagstur til Jinshianling delen av muren i Hebei fylket utenfor Beijing for 335kr. Det var flott og ikke så innmari restaurert og over-kommersialisert som den vanlige delen turister drar til nært Beijing. I tillegg var det bønder som solgte suvenirer, vann, brus og til og med kald øl på tårnene. Noen var ganske innpåslitne, en av dem måtte jeg bare løpe ifra, holdt følge en stund men hun snudde da hun skjønte at hun lot varene ligge igjen uvoktet. Tilbake i Beijing på kvelden stakk jeg til en skitten billig restaurant for å få litt budget-mat, den første restauranten i området som hadde "english menu". Som dere ser av Figur 1 så var rettene kreativt navngitt, og det gjaldt ikke bare denne retten. Endte opp med å velge noe som jeg fikk anbefalt av en ved nabo-bordet som snakket engelsk, det bestod av 50% chili men jeg klarte å svelge alt. Morgen etter kom jeg meg til flyplassen for 28kr (i motsetning til 450 kr ripoff fra taxi-sjåføren som kjørte meg til feil ICC). På flyet satt jeg ved siden av en professor fra Peking University som gav meg et veldig interessant og veldig annerledes bilde av politikken deres i forhold til hva som fremkommer i våre vestlige media.

Burma next?