M sov i jordhaug

Natt til lørdag sov m under en haug med jord ute i skogen. Selbukåten het visstnok haugen, som Thomas refererte til som en haug med bæsj.

Det er uvisst hvorfor han valgte å sove i gjørme når han har en fin og varm leilighet å bo i.

Ambassadør

Gratis te ankom som pakke til min bopel! Pakken kom tirsdag, etter at jeg kom hjem fra Vegas. Døgnvill fikk jeg min samboer til å hente den, til da, ukjente pakken. 'Har du bestilt te ?' spurte hun mistenksom, ettersom en venninne av henne hadde innbilt henne at det hele 'LIPTon' var et skalkeskjul for en sannsynligvis mye, mye mer tvilsom greie. Thomas drikker ikke te, liksom. De skulle bare visst.

Pakken innehold hele 4 pakker te, og inneholdt et brev som takket for at jeg var blitt 'ambassadør for Lipton', hvorpå brevet hjelpsomt foreslo en oppskrift jeg kunne bruke i et teparty. Te; fett, liksom.

Uansett; jeg skal ifra neste helg være hjemme i Trondheim, og regner med å få med meg mer av den lokale drikkekulturen. Kanskje kan jeg sågar ta med en eske te på vorspiel i stedet for pottis og skape stor ståhei.

Onkel ærlige bab!

I dag, på tur til jobb, fant jeg et bankkort på plenen ved Singsaker studenthjem. Jeg plukket det opp, og stod noen minutter og tenkte meg om. "Hva gjør du nå Bab?", tenkte jeg til meg selv. Skulle jeg legge det et sted der det var godt synlig? Skulle jeg la det ligge der i graset? Skulle jeg ta det med meg, og hvis jeg gjorde det, skulle jeg da finne eieren? Handle på internett? Eller skulle jeg sende det inn til Visa Norge for den dusøren som utloves på baksiden? Tankefull vandret jeg videre mot gløs mens jeg stappet kortet i min sikre lomme og dro igjen glidelåsen. Hvor stor var denne dusøren? Hvor mye ville det koste i porto å sende et kredittkort til Visa Norge? Og burde jeg kanskje i såfall sende det rekommandert? Hva med hun som hadde mistet kortet sitt? Hadde hun vært full i går? Sov hun enda av seg rusen, og kom snart til å våkne opp til en tilværelse uten kredittkort, men med tømmermenn? Det kunne vel ikke være tvil om at hun kom til å savne kortet sitt, det virket svært usannsynlig at hun hadde kastet det fra seg med vilje. Hva får man for et kredittkortnummer dersom man selger det på internett til slemminger? Slike tanker, og mange flere, virvlet rundt i hodet mitt denne tåketunge vårmorgenen.

Jeg kan glede dere alle med at ærligheten seiret: jeg fant navnet på studinen som hadde mistet kredittkortet sitt (det stod forsyne meg å lese på kortet), og vha. gule sider fant jeg telefonnummeret hennes også.

Den unge studinen oppsøkte meg på min arbeidsplass, og fikk overlevert kortet etter å ha svart korrekt på spørsmålet om hennes fødselsdag. Hun spurte meg om jeg skulle ha noe for det, men jeg trakk på skuldrene og svarte kjekt: "Nei selvfølgelig ikke, dette var da det minste jeg kunne gjort". Hun protesterte litt forsiktig, og gav utrykk for at noe måtte jeg da ha for strevet. "Jeg gjorde bare det enhver annen gentleman ville gjort i samme situasjon", svarte jeg ydmykt. Hun smilte lettet, hun var jo bare en fattig studine, og hadde nok ikke råd til å sløse bort penger på finnerlønn til ærlige stipendiater. Likefult følte jeg at hun mente jeg fortjente en påskjønnelse. Etter litt romstering i lommene sine dro hun fram en pakke sukkerfri tyggeegummi, og sa med latter i stemmen:"Du kan ihvertfall få en pakke 'tyggis'!".

Og slik gikk det til at Bab kunne returnere til sitt kontor med en pakke tyggegummi som lovte å gjøre tennene hans like lysende hvite som hans sammvittighet.

Always sleep with a flashing AH!

Toget har vist mange av oss en morsom video. Jeg forsøker å publisere den her på bloggen, fordi den er så morsom og fin, og fordi jeg er nysgjerrig på om det funker å legge inn video rett på bloggen via "embed"-linken som står på youtube.

Indias president i "min" stol!

I morgen blir min skole besøkt av ingen ringere enn Indias president, Avul Pakir Jainulabdeen Abdul Kalam Maraikkayar. Av sikkerhetsgrunner skal han benytte det grupperommet jeg vanligvis sitter i som møterom. I dette rommet er det en stol som er mer komfortabel enn de andre; denne stolen har jeg ofte brukt i det siste.

Det er derfor overveldene sannsynlig at Indias president kommer til å sitte i "min" stol i morgen.

Viktig info om helikopteret

Omsider kan bloggen publisere en ivrig dr Hall mens han manøvrere sitt helikopter. Jeg fikk også selv æren av å leke meg litt med det. Som Svein tidligere har nevnt, det var meget vanskelig å manøvrere, men dog et artig fartøy å styre. En liten modifisering av det vil nok føre til betydelig større fremdrift, og derav også øke muligheten til å føre helikoptret i ønsket retning. Et par eksempler på en modifisert versjon av samme type helikopter kan ses litt inn i videoen her samt her.

Slutt på slaraffenlivet for Martins kjæreste?

Martin har lovet sin kjæreste, Vibeke, tusen kroner dersom hun klarer å sykle opp til skistua uten pause. Det er tydelig at han ønsker å oppnå en oppdragende effekt, og vifter med en gulerot. Jeg vil gjerne komme med følgende råd:

1. Du må nøye tidsvurdere plassering av indirekte og direkte stimulans - du må også vite hvordan kjæresten forstår din belønning. Husk det er kjæresten som til syvende og sist sitter igjen med inntrykket av hva den oppfattet. Det nytter lite for deg å ha en mening om og med en kommunikasjon, når mottakeren oppfatter budskapet annerledes.
   
2. Gi aldri kommando når du ikke kan lykkes. Mao. rop ikke "kom" til en kjæreste som du på forhånd vet ikke vil komme. Bruk alltid line på en slik kjæreste.
   
3. Gi av deg selv med kropp og sjel når kjæresten utfører riktig handling, framfor å gi pølser og kjøttboller.
   

Sykkelturen skal finne sted neste uke, jeg er spent.

Viktig "hull" i Martins spisskammer

Jeg var hos Martin på lørdag. Jeg spurte om han hadde te. Han sa nei! Det er utenfor min fatteevne at noen ikke kan ha te hjemme hos seg selv, så jeg trodde at han løy. Kanskje hadde han glemt at han hadde te? Jeg undersøkte skuffer og skap. Det fantes ikke noe te. Ingen poser med Yellow Label eller Earl Grey. Ikke en eneste slags løs-te, ikke instant sitron-"te" engang. Jeg måtte innse at han faktisk ikke hadde te. Det var hardt å svelge.

Helikopeter

Jeg har gått til anskaffelse av en flyvemaskin, nærmere bestemt en picoo 2.

Helikopteret kan fly opp og ned, samt svinge til høyre og venstre. Til min store overaskelse viste det seg at det ikke kan gå fram og tilbake, men det går likevel bra. Til den nette sum av kr 359 var det et godt kjøp som gir mye glede.

Bicentennielt jubileum!

Fellesbloggen har nå 200 innlegg. La meg i den forbindelse fortelle om en drøm jeg hadde i natt: Jeg drømte at jeg og Dag var tilbake på Stavne som gjester, og fant noe sprit vi hadde glemt igjen. Vi drakk, og mens vi drakk fortalte Dag meg at han hadde fått jobb i NASA og mest sannsynlig skulle til Månen. Senere, når jeg skulle legge meg, ble jeg forskrekket når jeg oppdaget fire store edderkopper i kjelleren, og måtte rope på hjelp. Jeg flyttet inn i min fars hus, som var på reise i New Zealand. Han hadde leid ut huset sitt til noen New Zealandere som var i Kongsberg på dagstur for å gå på ski, men de var greie og lot meg og Brage bo der hvis vi viste dem et godt sted å gå tur. Vi dro til Vikersund, der jeg møtte han som satt foran meg i fysikktimen og som kunne putte en hel gradeskive inn i munnen. Han fortalte meg at han bodde på vikersund. Det var nå blitt lørdag ettermiddag, og jeg ringte Tore og fikk anbefalt en god fotballpub i Vikersund. Det var billig øl.

Babs "nye" hjem

La meg være den første ute til å gratulere Bab og Linda med sitt eget hjem! For noen minutter siden fikk Bab den gledelige informasjonen. Ser fram til å bli invitert på innflyttingsfest- spent på hvordan deres "nye" hjem blir:)

Boba Fett til Trondheim!

Lørdag 21. april kommer Boba Fett til Trondheim. Han skal tale på samfundet i forb. med en markering av tredveårsdagen for kinopremieren til Star Wars IV - a new hope.

Sett av dagen, og ta med lyssabelen din og kom!

Gammelt nytt

Jeg satt og leste igjennom bloggarkivet fra August da jeg fant en artig kommentar fra Brage, angående Martin. Jeg går til det skritt at jeg gjengir det viktigste av kommentaren her:

Jeg registrerer fra den siste tids publikasjoner på bloggen at [Martin] må ha gjennomgått en større personlighetsforandring. Det begynte så forsiktig med kortspill, videre med uprovoserte turer til narkotikahovedstaten, date med damer, hvorpå turen videre bar rett til skogs for å plukke sopp. At han videre nå også er hengitt til koffeinens fornøyelige rus, gir grunn til bekymring og ettertanke, hva er det som har utløst dette ungdommelige opprøret hos Professor Lund?

Ad første april

I dag er det første april. Det er en luredag. Jeg lurte Martin til å tro at Linda hadde vunnet drøyt søtti tusen kroner i Lotto. Er det noen andre som har noen fine aprilsnarrhistorier?