Vedvarende hull

Martin har fortsatt ikke tettet hullet i sitt spiskammer. I går spurte Svein om en kopp te, da han hadde blitt kald av å gå ute i torden(!) og snøstorm. Martin måtte på ny skuffe oss med at han ikke hadde te. Han forklarte imidlertid at det måtte skyldes at de "ikke hadde mer igjen", og siden vi fikk øl, kjeks og pæreskinke; var ikke skuffelsen så altfor stor.

Ambassadør

Gratis te ankom som pakke til min bopel! Pakken kom tirsdag, etter at jeg kom hjem fra Vegas. Døgnvill fikk jeg min samboer til å hente den, til da, ukjente pakken. 'Har du bestilt te ?' spurte hun mistenksom, ettersom en venninne av henne hadde innbilt henne at det hele 'LIPTon' var et skalkeskjul for en sannsynligvis mye, mye mer tvilsom greie. Thomas drikker ikke te, liksom. De skulle bare visst.

Pakken innehold hele 4 pakker te, og inneholdt et brev som takket for at jeg var blitt 'ambassadør for Lipton', hvorpå brevet hjelpsomt foreslo en oppskrift jeg kunne bruke i et teparty. Te; fett, liksom.

Uansett; jeg skal ifra neste helg være hjemme i Trondheim, og regner med å få med meg mer av den lokale drikkekulturen. Kanskje kan jeg sågar ta med en eske te på vorspiel i stedet for pottis og skape stor ståhei.