I kina spiser de ikke hund

..men mye annet rart. Som PRS annonserte for noen dager siden, så kommer reisebrevet som dere alle har ventet på. Etter landing kl 7 hadde jeg dårlig tid for å rekke foredraget kl 9 på Beijing International Congress Center. Var rask ut av flyplassen med bare håndbagasje og fikk kjapt en taxi som råkjørte til tross for masse kø, men kl 9:00 var jeg faktisk fremme, men ved China International Congress Center, altså feil konferanse-senter. Dette skjønte jeg ikke før jeg hadde prøvd å komme meg inn på China ICC via alle innganger men blitt stoppet av politiet. Etter oppklaring vha en lokal som faktisk kunne engelsk så ble jeg eskortert til Beijing ICC på motorsykkel av politiet, men med for sen ankomst.
  Det første jeg gjorde etter konferansen var over var å lete etter durian, og det tok ikke lang tid,  de hadde det på supermarkedet like ved hotellet. Dagen etterpå startet med å bli rundlurt av noen svindlere som spilte at de var nyrike kinesere som brukte 2 timer på å vise meg rundt før de skulle ha meg til å betale 3000kr for te, noe som førte til dårlig stemning da jeg nektet. Endte med at jeg betalte dem 600kr for å slippe unna, de var 2+5 stk og jeg alene på et ukjent sted så jeg tenker det var greit nok. Sperret kortet like etterpå og hadde ikke så mye cash for de siste to dagene, men fant ut hvor billig man kan leve der. Ved å ta kollektiv transport, buss og harde pruterunder fikk jeg en dagstur til Jinshianling delen av muren i Hebei fylket utenfor Beijing for 335kr. Det var flott og ikke så innmari restaurert og over-kommersialisert som den vanlige delen turister drar til nært Beijing. I tillegg var det bønder som solgte suvenirer, vann, brus og til og med kald øl på tårnene. Noen var ganske innpåslitne, en av dem måtte jeg bare løpe ifra, holdt følge en stund men hun snudde da hun skjønte at hun lot varene ligge igjen uvoktet. Tilbake i Beijing på kvelden stakk jeg til en skitten billig restaurant for å få litt budget-mat, den første restauranten i området som hadde "english menu". Som dere ser av Figur 1 så var rettene kreativt navngitt, og det gjaldt ikke bare denne retten. Endte opp med å velge noe som jeg fikk anbefalt av en ved nabo-bordet som snakket engelsk, det bestod av 50% chili men jeg klarte å svelge alt. Morgen etter kom jeg meg til flyplassen for 28kr (i motsetning til 450 kr ripoff fra taxi-sjåføren som kjørte meg til feil ICC). På flyet satt jeg ved siden av en professor fra Peking University som gav meg et veldig interessant og veldig annerledes bilde av politikken deres i forhold til hva som fremkommer i våre vestlige media.

Burma next?