Nyhetskjeks om Martin

I går drakk Martin med en person han bare beskrev som 'd'. Jeg gjengir sitatet (som kom via sms) eksakt: "Jeg drikker med d". Jeg lurte først på om han mente å skrive "Jeg drikker med D", altså "Jeg drikker med stor D", i betydningen "Jeg drikker betydelige mengder med begge hender og kan snart forventes å gjøre skandale". Men det virket jo søkt. Selv om han hadde skrevet en stor "D" ville det være mye forlangt at mottakeren av kommunikèet skulle forstå dets fulle mening. Så tenkte jeg at han kanskje mente en person; han omtaler jo eksempelvis sin kjæreste Vibeke ofte med en enkelt 'v'. Det vordet dog problemer at jeg ikke kunne tenke meg noen med et navn som begynte på 'd' bortsett fra Dag, men jeg antok det som sannsynlig at jeg ville visst om det dersom Dag brått hadde dukket opp i Trondheim. Et øyeblikk streifet tanken meg at alle jeg kjente var ute og lagde ballade sammen med Dag, mens jeg satt hjemme og spilte data som et annet mobbeoffer. Jeg streifet også innom Martins gamle romkamerat fra Nardo -David- før grubleriene mine bar frukter. Jeg hadde tenkt så alt for snevert: d-en behøvde slettes ikke å henvise til et fornavn. Hadde jeg ikke selv gått under navnet 'Halvor D' på barne- og ungdomskolen? Jeg kan jo nesten selv regnes som en d. d'en henviste åpenbart til et etternavn forstod jeg nå, og faktisk var det første som slo meg at Martin mente professor Trond Digernes, hvis etternavn -som alle selv kan se- jo begynner på "d". En rask sms-utveksling med Martin var nok til å bekrefte at jeg hadde rett. Jeg synes faktisk det er litt oppsiktsvekkende at en enkelt bokstav 'd' er tilstrekkelig informasjon til å overbringe informasjon om en drikkekompanjong, og at så snart jeg forstod det dreide seg om et etternavn hadde jeg løsningen. Informasjonen kunne riktig nok ikke bekreftes som presist tolket uten en ekstra forespørsel, men saken er at jeg hadde gjettet riktig. Jeg lurer på om en datamaskin hadde greid det samme, og om jeg isåfall var involvert i en Turing-test.