Jeg vil gjerne få dele to historier om koffein med bloggens lesere. De omhandler Torgeir og Martin.
Torgeir har vært i klørne på koffeindemonene i flere år nå; ofte drukket så mye som ti kopper kaffe på en dag, med det resultat at han har følt seg sliten og utbrent. I forrige uke hadde vi flere samtaler om hvordan han kunne bli frisk. Han vurderte å gå "Cold turkey", men fryktet at det skulle bli for hardt. Han har bestemt seg for å slutte å drikke kaffe etter klokken 1700("klokka fem"), og legge seg og stå opp til "normale" tider. Han har fortalt meg at han har sovet svært godt de siste nettene, mye bedre enn på lenge. Likevel gruer han seg hver ettermiddag til klokken blir 1700 og han må klare seg uten kaffe frem til den befriende søvnen omfavner ham ved midnatt.
På den andre siden har vi Martin, som inntil ganske nylig aldri hadde drukket kaffe. Hans opplevelser med substansen i den senere tid er relativt godt beskrevet på bloggen. Han fikk i begynnelsen en kraftig rus av bare beskjedne mengder kaffe. Men det har nå gått dithen at hans legeme har begynnt å opparbeide en toleranse for stoffet. Han uttaler at han ikke får samme kicket av morgenkoppen lengre. Som så mange misbrukere i starten av en avhengighet, higer han etter å gjenoppleve den første rusopplevelsen, noe som ofte medfører sterkere doser.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
3 comments:
Som alle vet er det nødvendig å komme seg ut av rusmiljøet om en avrusning skal lykkes. Torgeir må holde seg unna de harde kaffemiljøene på Nardo.
Samtidig er jeg enig i Egils kommentar at vi må støtte Torgeir i denne vanskelige tiden. Martin bør vite bedre enn å gi ham kaffe!
Men hva skal H drikke da?
Jeg registrerer fra den siste tids publikasjoner på bloggen at M må ha gjennomgått en større personlighetsforandring. Det begynte så forsiktig med kortspill, videre med uprovoserte turer til narkotikahovedstaten, date med damer, hvorpå turen videre bar rett til skogs for å plukke sopp. At han videre nå også er hengitt til koffeinens fornøyelige rus, gir grunn til bekymring og ettertanke, hva er det som har utløst dette ungdommelige opprøret hos Professor Lund?
Fasinasjonen for spykisk ustabile genier er jo stor hus Martin, jeg frykter han bevisst streber å leve et liv som er tett opptil sine idealer, i søken etter "Den gode ide". Iver Brevik har sikkert en finger med i spillet..
Hva vil fremtiden bringe for Martin??
Post a Comment