Jeg har mer å si om ølen enn kebaben. På kebabfronten har jeg ikke gjort noe feltarbeide. Til gjengjeld har jeg gjort et ganske omfattende arbeid på øl. Det er en ganske stor ølinteresse her, med mange mikrobryggerier. I tillegg virker det som om selv den simpleste pub har minst 5 øl på fat og mange flaskeøl. Og dette dekker som regel et visst spekter; det dreier seg ikke om 5 forskjellige lokale lagerøl og så Corona, Heineken og Carlsberg på flaske.
Som regel har de en lager, en blonde (som jeg vil beskrive som et sted mellom en belgisk blond og en engelsk pale), en red, en blanche (hvete) og en mørk (amber/brown/stout).
Mikrobryggeriene her er mer eksperimentelle enn de der hjemme. Vi har vært to ganger på et flott etablissement med 20 mikrobrygg på fat + en stor samling lokale og importerte flaskeøl. Her fikk vi blant annet smake "Sour ale with strawberries", "Wheat Wine" og en trippel IPA med så mye amarillohumle at det hadde en aroma omtrent som ferskenlikør.
I går smakte vi en stout med kakao og vanilie som bare må beskrives som midt i blinken. Vi har 5 til fra samme bryggeri i kjøleskapet, så det ser lyst ut.
Desverre for sletten er alle disse ølene med svart kjedelig kork.
En annen artig ting er hockeyfeberen. Vi satt og så Pittsburgh Penguins-Montreal Canadiens i 7 og avgjørende kamp her om kvelden. Det endte med at Canadiens vant kampen og 50000[ref. Montreal Gazette] folk dro ut i sentrums gater for å feire. Det var jævla artig helt til noen folk begynte å rane sprit- og skosjapper og snuten måtte til med tåregass.
4 comments:
Hvordan er kebaben der borte?
Jeg har mer å si om ølen enn kebaben. På kebabfronten har jeg ikke gjort noe feltarbeide. Til gjengjeld har jeg gjort et ganske omfattende arbeid på øl. Det er en ganske stor ølinteresse her, med mange mikrobryggerier. I tillegg virker det som om selv den simpleste pub har minst 5 øl på fat og mange flaskeøl. Og dette dekker som regel et visst spekter; det dreier seg ikke om 5 forskjellige lokale lagerøl og så Corona, Heineken og Carlsberg på flaske.
Som regel har de en lager, en blonde (som jeg vil beskrive som et sted mellom en belgisk blond og en engelsk pale), en red, en blanche (hvete) og en mørk (amber/brown/stout).
Mikrobryggeriene her er mer eksperimentelle enn de der hjemme. Vi har vært to ganger på et flott etablissement med 20 mikrobrygg på fat + en stor samling lokale og importerte flaskeøl. Her fikk vi blant annet smake "Sour ale with strawberries", "Wheat Wine" og en trippel IPA med så mye amarillohumle at det hadde en aroma omtrent som ferskenlikør.
I går smakte vi en stout med kakao og vanilie som bare må beskrives som midt i blinken. Vi har 5 til fra samme bryggeri i kjøleskapet, så det ser lyst ut.
Desverre for sletten er alle disse ølene med svart kjedelig kork.
En annen artig ting er hockeyfeberen. Vi satt og så Pittsburgh Penguins-Montreal Canadiens i 7 og avgjørende kamp her om kvelden. Det endte med at Canadiens vant kampen og 50000[ref. Montreal Gazette] folk dro ut i sentrums gater for å feire. Det var jævla artig helt til noen folk begynte å rane sprit- og skosjapper og snuten måtte til med tåregass.
Om bare de j***** kanadierne kunne ha hatt et skikkelig lag i VM, og slått Tjekkia, hadde Norge gått videre.
Post a Comment