Mange av bloggerne kjenner til min vannpipe, kanskje fra tiden på Stavne stasjon, der jeg likte å ta en blås både til hverdags og fest. Siden april i fjor har vannpipen vært forvist til min balkong, man kan ikke røyke i moderne borettslag. Jeg hadde mange gode stunder der i fjor sommer med en tekopp, en bok, og min kjære vannpipe. Siden høsten kom har det ikke fristet på samme måte å sitte utendørs, så det er lenge siden pipen og jeg har kost oss sammen. I dag fant jeg til min store forferdelse ut at vannet i glasskolben har frosset til under vinterens sprengkulde. Med det resultat at den blå glasskolben sprakk. Jeg er nå i dyp sorg. La meg få gråte ut i disse ord:
O Pipe! Din avslappende ruseffekt, hvem virker den på?
O Pipe! Den stemning du bragte - er den for alltid tapt?
O Pipe! Ditt kameratskap, din elskov, hvor finnes det nå?
O Pipe! O Pipe! O pipe!
O Pipe! Hvor er nå ditt grumsete vann?
O Pipe! Hvor ruver nå din jordbærrøk?
O Pipe! Hvor må jeg starte mitt søk?
O Pipe! O Pipe! O Pipe!
O Pipe! Hvordan skal det nå gå med din venn?
O Pipe! Hvor skal hans sjel finne solen?
O Pipe! Til den dagen vi møtes igjen!
O Pipe! O Pipe! O Pipe!